Var i Kroken en snarrtur rett etter jobb for å få ei lita men effektiv treningsøkt.

Begynte med hinder - 8-pinners slalåm - hinder - tunell (i bue) og så skulle samme hindrene tas baklengs.
Det gikk i grunnen ikke så bra som planlagt. Kayla jukset på slalåmen og begge hundene vegret på tunellen (de viste ikke hvilken åpning jeg hadde tenkt å sende dem inn i).
Så jeg tok heller bare ett hinder og slalåm og det gikk mye bedre. Gjentok 2-3 ganger pr hund.

Så bygde jeg en minibane med 5 hinder +  1 tunell (hvorav et hinder + tunell skulle tas to ganger). Først med et foranbytte. Det gikk veldig fint med Kayla. Hun holdt kjempefart og tok de tre hindrene som stod 90 grader på hverandre med meg på forholdsvis god avstand (slik at jeg rakk foranbyttet). Farta var god.
Pepsi holdt god fart, men når jeg prøvde å sende henne litt i fra meg, for å ta hindrene selvstendig, så klenget hun inntil meg og tok ikke hindrene. Så jeg måtte gå inn i mellom de tre tette hindrene og fikk problemer med å rekke foranbyttet mitt... Men farta var god. Selv etter 3 repetisjoner husket ikke Pepsi banen godt nok til at hun tok hindrene selvstendig...

Så bygde jeg litt om, hinder - tunell - hinder en ... push (?) og tunell og hinder tilbake. Pepsi klarte det fint, jeg visste jeg måte følge henne over hindret før jeg gjorde tegn til push. Så det gikk fint. Hindre hun hadde hoppet i forrige runde stod på samme plass men hun lot seg ikke lure.
Med Kayla skulle jeg foreta min push-handling litt tidligere, tenkte jeg, ettersom hun fester på hindrene tidligere en Pepsi. Og også fordi farta var stor (og da tar hun sats tidligere). Så jeg gjorde min snubevegelse som planlagt og Kayla bråsnudde i lufta, rev hindret med sida idet hun bråsnudde. Det overrakset meg at det var mulig for henne å avbryte så nært opp i hindre (dvs det var jo ikke mulig, for hun rev jo hindret hun ikke hoppet over). Det hører med til historia at det stod ei godbitskål i ved siste hindret, og selv om jeg ikke la gobiter i denne før start ( da jeg var alene og enkelte hunder vil kunne finne på å stjele hvis ingen passer på), så ble likevell alle godbiter servert oppi godbitskåla. Så skåla trakk både på Pepsi og Kayla, og selv om de hadde god fart ut, så hadde de en tanke bakover, som gjorde at idet jeg begynte min snu-hanlding, så var de mer enn klar for å snu, storme gjennom tunellen, over hindret og til skåla.

Lærdom idag:
Må øve mer på slalåm inni kombinasjoner.
Må øve mer på en tunell som ligger med begge åpningene helt inntil hverandre (for det var tydeligvis uvant og gjorde at de nølte - selv Cita nølte på tunellen slik den lå)
Det er god fart i hundene nå, må konsentrere meg om å trene mer i korte effektive økter

Så hva var det egentlig jeg trente på idag, jo økt en var jo slalåm og det ble ikke så bra
Økt 2 var egentlig fart gjennom en 270 grader sving, men jeg hadde et tredje hjelpehinder mellom disse som jeg gradvis skal flytte på
Økt 3 var for å se hvor godt de følger styringa mi (samme bane, men da skulle de ikke ta hinder 4, men komme inn mellom hinder 3 og hinder 5 på min handling (og det gjorde de).

Tilslutt gikk jeg tur i fjæra og det var veldig fjære sjø og P og K løp og løp og løp. Mye bedre å løpe i sand enn på rullesteiner.

Og i kveld fikk Cita og Pepsi hilse på en liten heeler, og det gikk veldig fint. Cita ble med litt på lek (!) og Pepsi så bare moderat engstelig ut :-) Kayla kan være litt voldsom av og til, så hun fikk ikke være med. Ferdinand må bli litt eldre først.

Men nå må jeg spise middag.

Current Mood: hungry

I dag ble Cita 11 år. Men hun er frisk og (forholdsvis) rask. Gleder seg nok litt til varmere vær, men ellers alt bra.

Hadde ei bittelita treningsøkt alene på hundeklubben. Satte ut 6 hinder - en tunnel i U-sving og de samme seks hindrene tilbake. Satte godbitskål ved start.

Kayla løp rolig på vei bort fra skåla, men på vei tilbake holdt hun kjempefart - jeg klarte ikke å holde følge. Bygget så om på banen (fordi jeg hadde ikke mulighet til å rekke foranbyttet, så da lagde jeg heller en mer eller mindre rett bane. Gjentok 1 gang til.

Pepsi holdt også voldsom fart på retur, men hun foretrakk og løpe rundt hindrene, og jeg rakk ikke å sperre henne med beina. Så hun løp rundt. Tror faktisk Pepsi fikk litt "skrekken" da hun trynte forrige onsdag. Og dette i kombinasjon med at hun aldri har vært veldig hindersikker, så vegrer hun nå på å hoppe mer enn før. Kan også hende hun har slått opp muskelstrekken litt, selv om jeg ikke ser noe på henne som tyder på dette.

Så bygde jeg om på banen 3 hinder, så et hinder 90 grader på de andre og deretter 2 hinder på samme rettstrekke som de 3 første. U-tunnel og rett tilbake (ikke via 90 grader hindret). Satte godbitskåla på samme plass, men la ikke godbit i den. Da holdt Kayla større fart på vei ut, og fortsatt kjempefart på vei tilbake. Kayla satte opp farta over hider 6 og hadde god driv inn i tunellen (så dermed slapp jeg å "stappe" henne inn i tunellen, jeg kunne snu mye tidligere og fikke et forsprang på henne på retur). Det gikk veldig bra, selv om jeg strengt tatt ikke hanldet henne - jeg løp om kapp (og tapte).

På Pepsi la jeg hinderpinnene på bakken (øve på fart og løpe mellom hinderstøttene, hoppe kan hun gjøre senere). Og da holdt også Pepsi god fart, spesielt på returen.

Så lærdommen er: det finnes fart i hunden !

En annen ting ting jeg la merke til var at da jeg kom hjem virket Kayla svært sliten (jeg hadde gått tur med alle hundene i fjæra, så dermed var jeg ute i nesten 2 timer med hundene). Kayla myste med øynene og la seg ned og så så trett ut som bare Kayla kan. Pepsi la seg, men holdt hodet opp og så normal ut. Mens Cita ruslet rundt og lurte på om vi skulle trene eller om det skulle serveres mat. (Cita hadde jeg riktignok bare trent bittelitt lydighet med i Kroken). Men det er rart at Kayla tilsynelatende blir så utrolig tom for krefter. Må følge litt med det der.

Så hvorfor var hundene (og spesielt) Kayla så andreledes på konkurransen i forhold til trening? Det var på hjemmebane, få folk og agilitybanen var ikke veldig vanskelig heller.

Dagen begynte jo tidlig. Jeg hev hundene i bilen og var i Kroken kl halv ti. Varmet litt på bilen til jeg ble oppmerksom på at det rant bensin ut! Tanken var helt full og jeg prakerte i bakke, så vi tror det var årsaken. I hvertfall sildret det bensin ut av tanklokket. Det luktet kraftig bensin i flere timer (også utenfor bilen), jeg burde tatt hundene ut av bilen (inn), men jeg åpnet vinduer og bakluke. Så satt hundene og frøs i bensinlukt... Så kanskje var hundene litt susete etter dette? Det hadde jo vært det enkleste, for da er det ingenting VI må gjøre (annet enn å passe bilen), men jeg tror nok ikke det var hele (bort)forklaringa.

Det var tidlig på morgenen. Var hundene i formiddagshvil-modus? Bør jeg av og til trene kl 9 om morgenen? Jeg skal i hvertfall prøve å trene tidligere en helg, bare for å se. Men jeg har deltatt på kurs som har begynt tidlig, så jeg tror heller ikke dette var årsaken i sin helhet.

Kanskje takler ikke Pepsi konkurranser så godt? Jeg sluttet å konkurrere lydighet fordi Pepsi ble utrygg på stevner og ikke ville ligge på fellesdekk. Så Pepsi har ei "forhistorie" her, som jeg tror kan være litt medvirkende selv om det var et lite stevne på hjemmebane med få hunder. Det som taler i mot denne teorien er at Pepsi gikk seg opp uover dagen (og utover dagen kom flere folk, det skulle være lydighet etter agility og det ble flere hunder og mere bråk). Men jeg er obs på at Pepsi ikke liker masse bråkende hunder, og jeg kommer ikke til å melde henne på store stevner eller stevner på bortebane. Kayla har gått så få stevner at jeg tror ikke hun egentlig kjenner igjen konkurransesettingen. Hun bryr seg heller ikke så mye om andre hunder.

Så da kommer vi over på stevne-nerver hos menneskene! Kan det være at både jeg og Nora (på tross av at vi ser rolig ut og mener selv vi oppfører oss "normalt") faktisk oppfører oss anderledes og at hundene bli usikre. Begge hundene følger tett med på eier / fører og er veldig opptatt av hva vi gjør, så en endring hos oss, kan påvirke myke hunder som Pepsi og Kayla mye. I såfall har vi en jobb å gjøre mhp konkurransetrenig (for eier). Men jeg vet ikke helt hvordan.

Så er vi over på plan 5 (eller noe sånt). Vi er blitt veldig opptatt av å trene presist på treninger. Korte økter, stor grad av vellykkethet, mye godbiter og få hinder. Og det er bra, men kanskje må vi også trene hele baner oftere? Kanskje blir hundene satt ut av å hoppe 4 hinder og ikke få belønning? Men jeg vet ikke, både Pepsi og Kayla har i vinter løpt 15-16 hinder i ett strekk med god driv. Pepsi er nok den som sjeldnest har tatt m,ange hinder uten belønning (Pepsi er helt nybegynner, men også Pepsi har tatt mange hinder). Så de burde kunne klare det. Grunnen til at vi har begrenset litt på denne hel-bane-treninga er at banene ofte er litt vanskelige og vi kommer f.eks til hinder 14 og så gjør hunden / vi en feil. Så blir alt tull, hunden får ikke belønning for de 14 bra hindrene og hunden lærer ikke så mye.

Det jeg imidlertid la merke til i konkurranse med Kayla, var at da Kayla gjorde feil, var det som om lufta gikk ut av henne. Og det er noe vi har sett på trening flere ganger også. Så lenge alt går fint, så går alt fint, hunden er flink, konsentrert og farta er god. Men så blir det en feil. Og selv om man retter opp, evt går videre så vet Kayla at det ble feil og hun mister masse motivasjon. Skjer det flere ganger etter hverandre, mister hun all motivasjon og treninga er ødelagt. Da kommer hun sakte og umotivert. Og feiling behøver bare å være sånn at Kayla løper rundt et hinder, Nora eller jeg bremser kraftig på farta og stopper kanskje opp (avbryter). Og selv om vi setter i gang raskt, så har Kayla registrert problemet. Og hun blir satt ut av sånn. Nøler vi (enten pga feil eller annen nølig), bli spesielt Kayla veldig dempet. Pepsi er ikke helt på samme måte, men Cita er en hund som ikke tåler å mislykkes (nesten i det hele tatt). Hun blir demotivert og bare dårligere og dårligere. Og jeg tror jeg må innse at Kayla er likedan.

Som betyr at vi må fortsette med få hinder i korte kombinasjoner hvor fart og konsentrasjon er på topp. Og så utvide gradvis. Kayla er ikke klar for en hel bane. Det blir for langt, det oppstår feil og Kayla blir "deppa" og vi kommer inn i en ond sirkel. Kayla (mer enn de fleste) må lykkes (tror jeg).

De 2-3 siste treningene vi har hatt, bekrefter til en viss grad dette. Når vi trener intensivt, 2-3 repetisjoner, Kayla lykkes, vi belønner osv., så har hun kjempempotivasjon, fart og konsentrasjon. Da blir hun liksom aldri sliten.

Men det jeg skal gjøre en dag er å sette opp 15-16 hinder i en enkelt løype, og se om Kayla klarer det (når vi ikke har konkurransenerver). Har lyst å forsøke dette før påske, men får se hvordan banen i Kroken er. For som Nora sa, verken Kayla eller Pepsi disker på det "vanskelige", de jukser ikke på felt, de er forholdsvis lett å styre i serpentiner, inn i feil tunnelåpning, tett handling osv. Det er det enkle de feiler på, mister fokus, løper rundt et hinder som står rett fram osv. Så jeg skal prøve en helt enkel bane med mange hinder, evt en tunell, og se hva som skjer. Ny rapport følger.

 

Current Mood: thoughtful

Lørdagen var det klart for konkurranse. Hadde meldt på Kayla OG Pepsi, både i agility, hopp og åpen (uoffisiell) hopp.

Nora gikk med Kayla og jeg gikk med Pepsi. Målet var selvsagt å fullføre minst ett løp pr hund. For Pepsi bryr jeg meg ikke om tidsfeil (vet hun går sakte, fordi hun "klenger" skal se om jeg kan gjøre noe med farta utover sommeren). Men i allefall, jeg var forholdsvis optimistisk.

Men det begynte med "katastorfe" i agility :-) Både Kayla og Pepsi disket på 3 hinder, da begge hundene løp rundt. Pepsi hoppet så hindret baklengs, mens Kayla skjønte ingenting da Nora prøvde å ta henne bakover for å ta hindret på nytt, så Nora fortsatte (og det var lurt) og dermed disket Kayla da hun hoppet hinder 4. Men det var ikke diskinga som var "katastofen" - det var at ingen av hundene fungerte i de hele tatt; de hadde svært lav fart, de var ikke fokusert på hindrene og i tillegg koblet de innimellom ut all kontakt mot mennesket. Og det er uvanlig. Spesielt til Pepsi, for hun har jo øynene limt på meg og godbithendene bare jeg tar henne ut av bilen i Kroken. Pepsi kan snuble i hinder fordi hun bare ser på meg, hun kan løpe rundt hinder, for å holde seg tettere meg, hun kan fok finne på å gjøre "løve-kunsten" på lengdehindret, men hun kobler ikke ut på den måten. Men i slalomen, begynte Pepsi å snuse i bakken og kikke i lufta og rulse sen vei. Svært uvanlig. Og på et hindre senere hoppet hun over, men fortsatte rett fram, tom i blikket og uten mål og mening. Kayla var et lite hakk bedre, men fortsatt bare 20 % av hvordan hun er på trening.

Det var overraskende og dårlig læring både for oss og hundene.

Så kom hopp. Det gikk mye bedre (men fortsatt langt unna den fart og fokus vi har på trening). Kayla gikk kjempefint ca 6-7 hinder. Så kom slalomen. Det var en vanskelig inngang på slalomen, spesielt for Kayla som vi vet er best på høyrehåndsslalom. Nora måtte ta to foranbytter før slalomen og gikk feil på første port (egentlig et Kayla så flink på venstrehåndsslalom, av vi antagelig bare burde prøvd det - vet ikke, ikke godt å si). Etter ny feil i slalomen, trodde Nora at hun hadde fått 3 vegringer og dermed var disket (men det var hun ikke), så hun valgte å ta Kayla ut av slalomen og fortsette (og da disket hun). Men det var lurt - å plages i slalomen er fartsdreper, så det var like greit å fortsette.

Pepsi var også mere våken i hopp. Alt fløt fint til hinder 10. Der vegret Pepsi og jeg måtte lokke henne over hindret. Etter et par forsøk tok hun hindret, men da hadde jeg glemt banen. Foretok et stygt foranbytte og byttet meg inn på feil side. Måtte lese nummerskilt for å vite hvor jeg skulle. Stoppet opp og foretok et stygt bakombytte (Pepsi snurret rundt), løp i mål med Pepsi i innersving! Ja, ja. Jeg har litt å gå på når det gjelder handlinga og det å hente seg inn hvis noe uplanlagt skjer. Jeg vi fullførte - riktignok med 2 vegringer, 1 feil og nesten 20 sekund i tidsfeil :-) Med andre ord en knallgod nulltepremie! Men det var gøy likevell, for Pepsi var "med".

Så kom uoffisiell hopp. Kayla var da (av ukjent årsak) helt fri for krefter, orket ikke å løpe og orket ikke å hoppe. Bare ruslet etter Nora (helst i passgang). Myste i øynene og så kaputt ut. Så Nora avbrøt. Kanskje det ikke er så mye mental styrke i den hunden?

Pepsi var litt sliten hun også og løp enda saktere enn vanlig. Så jeg måtte vente på henne. Hunden skyter fart gjennom tunellen? Ha, ha, ha :-D Så vi ruslet gjennom banen. Jeg hadde seine foranbytter og litt klønete handlig, men ingen grusomme feil som i forrige løp... Så vi kom i mål, uten vegringer og uten feil, men med nesten 20 sekund i tidsfeil og en fantastisk 3. premie :-) Selv om Pepsi gikk feilfritt (med unntak av tida da), så var andre løp artigere for da var Pepsi mye mere med.

Så det var konkurransen. Spørsmålet er hvorfor begge hundene (og spesielt Kayla) var så andreledes i forhold til på trening? Hvorfor blir de så slitne?

Current Mood: tired

I helga hadde vi nok en fin trening. Spesielt på lørdag. Da trente vi på pull through og push through. Og vi satte opp to hinder før og 2 hinder etter for å få fart inn og ut. Og det gikk kjempefint. Lørdag var vi imponert over hvor godt hundene responderte (på tross av ufyselig vær).

Søndag skulle vi gjenta suksessen. Men først lå hundene lenge i bilen, så trente vi på lengdehopp og slalåm pg deretter slalåm . Når vi kom til vår doble boks, hadde tempoet falt litt, men hundene var flinke. Nora eksperimenterte litt på når man kan snu på seg og en gang snudde hun så tidlig at Kayla avbrøt å hoppe over hinderet! Deretter snudde Nora bittelitt senere og Kayla fikk en utrolig tett sving rundt hindervingen.

Pepsi kommer saktere og låser seg på hindret senere og dermed må jeg følge henne tett, men Pepsi tar også tette svinger. Da vi prøvde en 270 grader sving, kom Pepsi langt bak, så jeg må passe på å alltid holde øye med Pepsi. Pepsi har også en egen evne til å lese meg (antar jeg), for når pull through'en kommer f.eks etter 3 hinder, så slakker Pepsi veldig før tredje hinder, egentlig vegrer hun litt. Antagelig fordi hun vet at noe skal skje. Når jeg skulle vise det til Nora konsentrerte jeg meg om å se framover og holde farta til Pepsi praktisk talt var i svevet og da gikk det helt fint. Så med Pepsi gjelder det for meg å holde styringa tett opp i hindrene. Hvis ikke blir Pepsi i tvil og vegrer.

Current Mood: happy

Med var nye plan friskt i hodet dro vi på agility trening i går. Og for en trening det ble :-)

Det ble bygd en liten bane bare med hinder og en tunnel. Og det var en fin bane med passe handling. Og både Kayla og Pepsi var kjempeflinke.
Vi øvde på å hente hunden inn rett etter et hinder (snu 180 grader etter hinder, men ikke hoppe over hindre baklengs). Og det taklet begge hundene fint.
Pepsi vegret litt på tunellen (løp inn, men kom ut igjen). Mørke tuneller er ikke favoritten, så det må jeg nok trene mere på med Pepsi (og med Kayla også, falktisk, selv om hun ikke vegret på tunellen i det hele tatt). 
Ut av tunellen var det 3 hinder hvor av ett ble veldig på skrå, og jeg lurte på om hundene ville ta dette (selv om hindrene ble på ei rett linje for hundene). Ingen problem.
Etter slalomen kom et hinder etterfulgt av et foranbytte mellom dette og neste hinder. Det var litt vanskelig i og med at både jeg og Nora ikke tør (kan) løpe fra en hund inne i slalomen, så dermed var det vanskelig å komme foran hunden , men det gikk bra.

Vi tok banen to ganger med hver hund, og da det var bortimot perfekt, så ga vi oss. Nora hadde en intensiv slalom-økt med begge hundene mens jeg var på styremøte. Så tok vi en rask runde på storbanen før vi avsluttet med tempo + stusshopp over 4 hinder på nybegynnerbanen.

Og hva var det som gikk så bra; jo vi var flinke å ikke trene for lenge. Vi trente intensivt og hundene var 100 % med hele tiden (dvs Pepsi løp bort til Nora sisterunden på storbanen, men jeg rotet med banen, mistet fokus på hunden og Nora hadde nettopp trent med Pepsi. Pepsi er jo i sjelen en mammadalt, så jeg tror ikke det å løpe bort fra meg vil være det største problemet. Problemet er heller at hun ikke gjør det, slik at bakombytter er en umulighet.

Current Mood: happy

Ojsann, jeg er kanskje ikke en blogger i sjelen. Det er visst 6 mnd siden jeg skrev sist. Ja, ja.

Siden sist har jeg begynt å trene agility med Pepsi også. Og nå jeg jeg meldt på både Pepsi og Kayla på konkurranse! Det var kanskje litt overilt, men pytt, pytt. Kayla er nå ikke blitt dårligere enn i fjor, og for Pepsi er det å starte i konkurranse i det hele tatt en seier. Pepsi er 8 år og jeg begynte å trene henne litt sånn halvhjertet i høst. Og det er nesten 5 år siden jeg konkurrerte med Pepsi sist, og da var det i lydighet, så jeg trodde hennes konkurransedager var talte.

Forøvrig har jeg og Siv nettopp hatt nybegynnerkurs i agility og det var gøy. Flink hunder og flinke eiere. Og når jeg skal lære andre ting, så ender jeg alltid opp med å også lære meg selv ting! Og en ting jeg "lærte" var dette med at det er mere effektivt å trene kort og intenst, enn å trene lenge og halvbra. Så jeg har diskutert litt med Nora og vi har lagt en ny plan for treninga framover:

Vi skal trene korte intense økter med masse belønning.
Og vi skal legge en plan.

Det har vært litt sånn at vi kommer, går gjennom banen som settes opp. Tar Kayla gjennom banen (evt deler banen i 2-3 deler). Vi belønner innimellom og drar hjem. Vel og bra forsåvid (og Kayla har blitt mye flinkere i løpet av vinteren). Men som gammel lydighetstrener har jeg innsett at jeg "savner" litt det å ha en plan for treninga, eller sagt på en annen måte, nå er vi kommet til det nivået i treninga hvor det begynner å bli behov for å trene enda mere systematisk. 

Feks; i dag skal vi trene på å hoppe en spesiell hinderkombinasjon; vi belønner hver gang og gjør hver repetisjon litt vanskeligere enn den forrige. Dermed har vi en plan, kriterier og ser forhåpendtligvis framskritt i løpet av treninga. Så på forhånd skal vi tenke igjennom hva vil vil trene, hva vi vil oppnå og når vi skal belønne.

Styring er viktig, men også fart er viktig, så ideelt sett, burde sikkert andre runde på trening være fartsøvesler. Og så bør vi trene slalom hver gang også; tre økter; en med handling, en med fart og en med slalom. Bare unntaksvis trenger vi en hel bane. Det er planen :-) 

Og en gang i framtida må vi også øve på bakombytter. Må lære Kayla å trekke mere fram, i hvertfall i visse situasjoner. Pepsi bør jeg nok også se om jeg kan trene til å ta hindrene litt mer selvstendig. Akkurat nå går hun stregnt tatt fot og tar hindrene som kommer i hennes vei :-) Men også Pepsi har fått mye mere flyt bare på de 2 siste treningen som skyldes at hun jobber litt mer selvstendig og dermed tar seg tid til å se ut banen, ta sats osv. Nå vegrer hun nesten aldri før hindrene.
 

Current Mood: hopeful

En stund siden jeg skrev noe sist. Kayla har virkelig ikke vært i slag siden løpetida. En ting er at det går tregt og at hun er ukonsentrert på agility-banen, men Kayla virker generelt slapp og ute av lage. Tror jo det er løpetida som plager henne, evt at hun og Pepsi rir så mye på hverandre at det ikke er krefter igjen når ettermiddagen kommer.

Men i helga som var, var det 3 uker siden løpetida begynte, så da var det over. Så vi hadde forberedt oss på fin trening i går. Hadde håpt på at Kayla igjen skulle være ved sitt gamle jeg. Men da jeg kom hjem fra jobb så jeg at Kayla fortsatt ikke var helt i slag. Gikk en ganske kort tur langs vei og da vi kom inn virket Kayla kjempetrett og krøllet seg sammen på fanget til Nora og ville sove. Og det er ikke vanlig.

Det hører (kanksje) med til historia at Kayla har plagdes endel med øynene. Hun myser vedlig mye om kveldene og virker litt hoven. Så jeg tok henne til dyrlegen på mandag, og det var forsåvidt greie øyen (ikke innover-rullede øyelokk eller unormal tåreproduskjon eller noe), men hun hadde tette tårekanaler. Så tirsdag var det tilbake til dyrlegen, doping og opp-spyling av tårekanaler. Kayla sov nok ikke så mye mens hun var på dyreklinikken, og jeg kunne ikke hente henne før ca kl 16, så det var nok en slitsom dag. Nå skal hun bruke øyedråper og savle i 14 d, så får vi håpe øynene blir bra.

Men det var altså tirsdag. Tirsdagskveld var Kayla kjempetrett. Men det burde vel ikke påvirke formen onsdags ettermiddag? Men pga en slitsom dag på tirsdag hadde Kayla sprut-diare på onsdag. Og hun virket altså sliten. Men vi dro på agilitytrening likevel, men la opp plan for treninga etter forholdene. Vi trente to korte økter og vi trente med synlig belønning (godbiter i skål). Først 3 hinder og så kom skåla, så 5 hinder og på det meste 9 hinder, og Kayla visste hele tiden hvor skåla var. Og da var det tempo på Kayla - akkurat som i "gamle dager" før løpetida. Så vi avsluttet mens leken var god. Det er nok ikke ag treninga i seg selv som er problemet, men er jo redd for at minnet om at hun flere ganger ruslet gjennom agility banen skal feste seg og at det skal utvikle seg til et tempo- og konsentrasjonsproblem på agilitybanen. Men altså, i dag gikk det faktisk veldig fint :-) Kayla løp raskt og med stor iver. Og vi klarte å slutte før hun ble sliten og tempo avtok. Så får vi se neste onsdag. Og ikke minst de neste par dagene. Håper Kayla "kvikner" til. Det er vel antagelig løpetida, og jeg håper jo det bare er det og ikke noen annen grunn til at hun tydligvis ikke føler seg helt i slag.

Current Mood: groggy

Hadde ei bittelita treningsøkt med Kayla i dag. Trente litt på "ut arm". Vil at Kayla på kommando (arm ut og evt ordet ut) skal kunne gå ut et stykke i fra oss sideveis og ta et hinder. Trente med å kaste ape. Gikk forsåvidt fint, men tror ikke Kayla egentlig lærte så mye mer enn å gå ut akkurat der, på akkurat den dagen. Men etter flere treninger så vil hun nok se systemet etterhvert.

Løpetida er fortsatt litt plagsom, så vi trente ikke så mye.

Var i Kroken for å trene agility, men Kayla var fortsatt litt for paringsklar, så det ble bare tull, ingen tempo, ingen konsentrasjon samt tissing på banen. Ved neste løpetid skal jeg huske å holde meg borte fra all trening den midterste uka.